Om
Slow Food Bergen
Slow Food Bergen er en lokalforening av den internasjonale Slow Food-bevegelsen.
Formålet vårt er å fremme god-rein-rettferdig mat.
Vi er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 2005.
Følg våre fortløpende aktiviteter:
God.
Mat og drikke har fra Arilds tid vært en kilde til glede og fellesskap. Rundt et bål eller bord. Slow Food arbeider for å opprettholde gleden med det gode for ganen ved å fokusere på nedarvet folkelig kunnskap om sjø og jord og godt håndverk.
Rein
Maten og drikken vi inntar er det viktigste for velvære og folkehelse. Derfor må maten være uten skadelig innhold. Som kan komme direkte fra tilsetninger og produksjonsmetode, men også ytre, negative påvirkninger. Derfor er Slow Food en miljøorganisasjon.
Rettferdig
Den som framskaffer maten, skal ha rett betaling. Bonden, fiskeren, håndverkeren, transportøren og butikkselgeren.
Men også konsumenten må ha evne til å skaffe seg god og sunn mat. Det forutsetter et solidarisk samfunn.
Slowfood arbeider derfor for en matpolitikk som er
Filmen - som skal vises av Slow Food Bergen på Terra Madre i Torino i neste måned -begynner med fiskeren og selvtilvirkeren Ari Solbakk i Tana. Det er et levebrød, men også en del av en århundrelang sjøsamisk - og kvensk - tradisjon. Finnmarksnaturen tørker torsken til en høyt skattet eksportvare, og innom Lofoten - og i gamle dager Bergen - bli tørrfisken i filmen mottatt i Italia som en ettertraktet råvare av mathistorikeren Otello Fabris.
Flott film av Harry Johansen ferdig som en del av søknaden om å få næring, kultur og historie med basis i tørrfisk- og særlig selvtilvirking - godkjent som Unesco Immateriell Kulturarv.
Norsk og italiensk lokalmat smelter sammen til matretten baccala alla vicentina.
En signatur-rett for byen Vicenza, like vest for Venezia. (Baccala betyr tørrfisk i Veneto-regionen).
Slow Food Bergen deltar som sekretariat for Unesco-søknaden med ønsket om å opprettholde og helst øke selvtilvirking av tørrfisk i Sapmi, for slik å opprettholde næringsgrunnlaget der for kyst-og fjordfiskerne som driver miljøvennlig med små fartøy på «heimehavet», samtidig som viktige matrettskatter fortsatt kan få sitt råstoff gjennom denne lange og viktige næringskjeden mellom Norge og Italia, og også Tyskland, Nigeria og andre land.
Tørrfisk er et columbi egg. Energiinnsatsen for delikatesse utover det naturen bruker er minimal, kanskje Norges mest miljøvennlige animalske mat, små bygder står for torskefangsten, den kan langtidslagres (beredskap!) uten andre krav enn at lageret er tørt og skadedyrfritt. Og det er helsekost av klasse, 78,5% protein!
Les mer om Unesco-søknaden på www.stokkfisk.no
Tørrfisk som Unesco Immateriell kulturverdi.
Slow Food Bergen er sekretær for å få Bergen godkjent som Unesco-by for immaterielle kulturverdier, men også tørrfisken i seg selv. Dette er et stort arbeide som fra nord innbefatter sjøsamiske tradisjoner for selvtilvirking, via Bergen som eksportbyen til konsumentene i Tyskland og Italia, der mattradisjonene med utgangspunkt i Pavens fastepåbud stadig er levende.
Takk til Gerben Groustra for fotografi.
Takk til Gerben Groustra for fri bruk av foto.
Samling i Bassano del Grappa.
International Meeting for Stockfish Heritage "Stockbridge 2024" i Bassano del Grappa litt nordvest for Venezia, var en stor, internasjonal samling til fremme av Unesco-søknaden for tørrfisk som immateriell kulturarv, ed sjøsamiske, bergenske og italienske deltakere.
Det norske lokalmatparadokset.
Til tross for Norges store sjømatressurser, er lokal sjømat en ignorert sektor av storsamfunnet. Kanskje fordi det mange ikke vet; Matministerens mandat omfatter ikke noe som lever i saltvann. Ressursene er rundt oss i rikt monn, men myndighetspolitikk og forvitrende infrastruktur for å få lokal fisk fra fjord til bord, gjør at våre lokale kystfiskere er i fare for å bli fortidsminner. Dermed kan også på alle måter en viktig bærekraftig lokal matkilde som er positiv for folkehelsen bli historie. Til tross for at selve lokalfiskeriet er økonomisk lønnsomt uten offentlige tilskudd.
En enmannssjark som den på bildet fisker gjerne 100 tonn i året i fjordene sør for Bergen. For å anskueliggjøre hvor mye mat det er, tilsvarer mengden ca. 15 årsverk i lammelandbruket.
Slow Food, og Slow Food Bergen her i Vestland, er en av veldig få organisasjoner som fokuserer på lokalfiskets skjebne. Synes du god-rein-rettferdig og ikke minst sunn, lokal sjømat er viktig, velkommen i flokken vår.
Plakat fra Terra Madre 2014.
Prosjektene våre.
> Sekretariat søknader for å få Bergen og tørrfisktilvirking godkjent som Unesco Immaterielle kulturverdier
> Parsellhage Fløen
> Pir fra fôr til bord. Fokusere på all god mat som blir fôr, særlig til oppdrettslaksenæringen. Norges største matsvinnsektor.
> Fjord- og kystfiskeren-lokalmaten uten lokalmarked. Samarbeide med Norges Vel for å opprette salgskanaler mellom lokalfiskeren og forbrukeren.
> Samarbeide med Åsane Folkehøgskole, verdens første med Slow Food på pensum.
Ta deg et år for Din Framtid. Spennende studieturer til Italia og Nepal.
> Ogbono Soup. Tørkede torskehoder knytter Norge og Nigeria sammen i et tradisjonsmatfellesskap.
> Delta på Bergen Matfestival.
Medlemskap i Slow Food Bergen gir deg fritid med mening. Bli medlem her. Vær en del av bærekraftige løsninger, arrangementer og prosjekter som fremmer bevissthet rundt matkvalitet, matproduksjon og matens sosiale funksjon-god-rein-rettferdig.
Foto: Frode Otto Strønen, Terra Madre 2022.
Foto: Frode Otto Strønen, Terra Madre 2022. Terje Inderhaug holder foredrag om tørrfisk.
Kontakt
Spør oss om Slow Food Bergen!
Har du spørsmål om medlemskap eller prosjektene våre?
Ta kontakt!
Leder: Bjarte Finne
